Dette er tredje post i serien om forstyrrende innovasjon i den offentlige skolen. Den første posten var Forstyrr klassen. Den andre posten er Hvorfor strever skolen med individuell opplæring?
Denne posten dekker bokens andre kapittel, Making the Shift: Schools Meets Society's Jobs. Her forteller Christensen hvorfor det er så mye vanskeligere for offentlige skoler å gjennomføre grunnleggende endringer. Han påpeker at i næringslivet vil endringer vil normalt skje med brukere som ikke har tilgang til eksisterende tjenester eller varer. I den offentlige skolen er derimot *alle* allerede inkludert, så skolen må finne andre måter å gjøre nyskaping på.
Christensen går så igjennom det han kaller "forstyrrende innovasjonsteori", og gir deretter en kort oversikt over USAs offentlige skole historie.
Forstyrrende innovasjonsteori forklarer hvorfor organisasjoner strever med visse typer innovasjon, og hvordan det kan utvikles forutsigbar suksess innenfor innovasjon.
USA offentlige skoles historie viser at endring i offentlig skole er mulig: Fire ganger har skolen tatt på seg nye målsettinger i løpet av det siste hundreåret:
- Bevare demokratiet og innprente demokratiske verdier (etter dannelsen av USA)
- Tilby noe for alle elever (fabrikkarbeideres barn fikk tilgang til skolen)
- Gjøre Amerika konkuransedyktig (for å møte konkuransen fra Sovjet)
- Fjerne fattigdom ("No Child Left Behind" initiativet)
 |
| Her ser vi hvordan de fire målsetningene ovenfor illustrert med verktøy fra Christensens teori |
Historien viser at når den offentlige skole gis den nødvendige kompetanse og forståelse, kan den gjennomføre fundamentale endringer. Vi vil derfor undersøke om data-assistert undervisning kan slå bro over gapet mellom standarisert undervisning og individuell læring.
I neste kapittel skal vi se på forsøkene som er blitt gjort med data i skolen i USA. Om hvorfor dette er blitt gjort galt, og hva som må gjøres hvis den skal lykkes.
