 |
| Kragerø høyere almenskole |
Hvorfor strever skoler med å endre undervisningen når alle lærer på forskjellig vis, - eller
Why Schools Struggle to Teach Differently When Each Student Learns Differently.
Først et lite ord om meg selv. Jeg er en selvlært innovatør. Jeg er ikke skolert i hverken pedagogikk eller engelsk. Derimot har jeg starter flere virksomheter basert på egne oppfinnelser innenfor finans. Min egen utdannelse er forøvrig i kirkemusikk. Og jeg er en blogger. Jeg er derfor svært takknemlig hvis noen påpeker feil i min forståelse av boken eller oversettelser!
I forrige post ga jeg en introduksjon til boken. I dette kapittelet viser Christensen at alle lærer forskjellig, og han tar utgangspunkt i Howards forsking på intelligens. Her er Gardners definisjon:
- Evne til å løse problemer en finner i dagliglivet
- Evne til å definere nye problemer
- Evne til å skape eller tilby noe som det settes pris på i ens egen kultur
Gardner opererer med hele 8 forskjellige typer intelligens:
- Språklig
- Logisk/matematisk
- Romlig - evne til tredimensjonal visualisering
- Kroppslig kinetisk
- Musikalsk
- Inter-personalt (kommunikativ)
- Selverkjennende
- Natur-iakttakelse
Elever har også forskjellige måter å lære på; notere, diskutere, prøve ut og så videre. Og de gjør det i forskjellig hastighet; langsomt, middels eller raskt. Christensen viser dermed til at det er en uendelig variasjon av læring.
Skolen er i motsetning bygd opp med samme undervisning for en større gruppe. Og alt i henhold til en læreplan. Skolens konformitet står i sterk motsetning til elevenes individuelle læringsmåter.
For å begynne å nøste opp i konflikten mellom standardisert undervisning og individuelle lærebehov, trekker Christensen fram de to motsetningene integrert og modulært. Som eksempler nevner han Apple og Dell, og Windows og Linux. Skolens dilemma beskriver han som: standardisert undervisning i motsetning til tilpasset læring.
Dagens offentlige skole kaller han som tett integrert; både i tidsdimensjon, lagvis og i fysisk utforming. Ulempene ble så sterke at en allerede på 60-tallet begynte med tilpasninger for barn med spesielle behov.
Etterhvert blir det mange med spesielle behov - hele 10%. Det blir også dyrt; $22 tusen Vs $9 tusen for hver elev i året. Som i Norge, er det en kamp om få denne statusen og å få nok midler til å følge opp.
Christensen beskriver dette dilemma på nytt:
…siden elever har forskjellige intelligenstype, læringsmåte, tempo og utgangspunkt har ALLE spesielle behov.
Er det i det hele tatt mulig å gi alle tilpasset opplæring i en standardisert skole? spør Christensen, og mener at data-assistert opplæring kan, hvis det benyttes på en riktig måte, gi en mulighet for å nærme seg dette målet.
I neste kapittel vil Christensen vise hvordan "forstyrrende innovasjon teori" og historien om USAs offentlige skole kan gi et fundament å arbeide etter.
